Emil

Onkel skriver:

Emil klarer seg fortsatt veldig bra.
Han fungerer som en helt normal gutt, med enkelte unntak, men er likevel helt unik.
Emil viste seg å være en liten tøffing, da vi fikk vite om sykdommen da han ble født for to år siden, og med tiden har han vokst seg til å bli en stor, liten gutt. Han har trosset det alle legene sa og trodde, og klarer seg utmerket, omtrent som om han ikke brydde seg om hva de høyt utdannede hadde å si. Nå har han trachostomi (kanyle som han puster gjennom i halsen), og sonde-mating (han får mat rett i magen), noe som hindrer han meget lite i å gjøre hva andre 2-åringer gjør, som å vaske (ja, faktisk, swiffer var visst ekstremt fascinerende).

Siden siste oppdatering på bloggen, har det skjedd mange ting. Emil har begynt å gå, og utviklet gåinga til løping, noe som alltid er like populært.
 Siden sist har han også vokst(selvfølgelig) ganske mange centimeter. Hvor mange, er uvisst, men ihvertfall en god del.
I august startet han i barnehage, noe som går meget bra. Det hippeste i barnehagen nå, er at man legger seg forsiktig ned, dunker hender og hode i gulvet, og sier: "AU!".
Hvorfor? -For å få oppmerksomhet.
Fungerer det? -Ja.

Onkel Håkon